enemy

'enəmi

plural - enemies; noun

1) (a person who hates or wishes to harm one: She is so good and kind that she has no enemies.) fiende

2) ((also noun plural) troops, forces, a nation etc opposed to oneself in war etc: He's one of the enemy; The enemy was/were encamped on the hillside; (also adjective) enemy forces.) fienden, fiendtlige styrker

fiende

I

subst. \/ˈenəmɪ\/

fiende, motstander, uvenn

• with friends like that you don't need enemies

med sånne venner trenger man ikke uvenner

the enemy (i krig) fiendtlig land, fiendens styrker

• the enemy were forced to retreat

fiendens styrker ble tvunget til retrett

(hverdagslig) tiden

enemy (of mankind) eller the old enemy djevelen

make an enemy of gjøre seg \/ bli uvenn med

make enemies skaffe seg fiender\/uvenner

be nobody's enemy but one's own være snill mot andre, men ikke mot seg selv

be one's own worst enemy være sin egen verste fiende

II

adj. \/ˈenəmɪ\/

(foran substantiv) fiendtlig, som tilhører fienden

• they bombed 20 enemy ships

de bombet 20 av fiendens skip